Er det en tilstand? Er det en sykdom? Et syndrom? Et gen? Et fenomen er det i alle fall. Er du student, så vet du veldig godt hva jeg snakker om. Det gjelder nemlig det faktum at når man egentlig skal lese pensum, så blir plutselig alt annet så mye mer interessant.
Jeg tok nettopp meg selv i å rydde ut søppel, legge sammen klær og rydde og styre på rommet mitt i stedet for å lese den 53-siders lange rapporten som jeg skal holde en femten minutters presentasjon av i morgen tidlig. Det er sent søndag kveld, og jeg ville rydde. Jeg ville egentlig gjort mer. Som å rydde i klesskapet mitt, pakke vekk alle sommerklærne så jeg får bedre plass til vinterklærne. Jeg ville egentlig pakke ut av baggen min, som er halvfull enda etter hytteturen jeg var på i helga. Jeg ville egentlig kaste glassflasker, eller pante de to posene med flasker som står på kjøkkenet, men ettersom det er søndag kveld sier det seg selv at det ikke lar seg gjøre. Jeg ville egentlig rydde bort sommersko, jeg ville tørke støv og vaske golv. Jeg ville ut på joggetur, og jeg ville henge opp bilder på veggene.
I stedet tok jeg ut litt søppel, la sammen klær og ryddet litt småting. Og så havnet jeg på Facebook, selvsagt. Og nå sitter jeg her da, med et Word-dokument og skriver dette. Jeg er på side ni på rapporten. Klokka er snart tolv. Jeg har alarmen på klokka sju. Panikken begynner så smått å melde sitt nærvær, nervøsiteten likedan. I morgen har jeg presentasjon, og dagen etter har jeg en innlevering som skal være på rundt tre tusen ord. I skrivende øyeblikk har den 255. Det er inkludert fremside og innholdsfortegnelse.
Hvorfor utsetter jeg meg alltid for dette? Hvorfor studerer jeg hvis jeg har sånn frykt for pensum? Hvorfor er det plutselig gøyere å rydde eller vaske? Hvor er motivasjonen min?
Jeg kan ikke svare på disse spørsmålene, men jeg kan ta meg selv i nakken og prøve å bli bedre, som om jeg ikke har prøvd før. Prøve å bli flinkere til å lese jevnlig. Bort med skippertakene. Prøve å bli flinkere til å motivere meg. Jeg vil jo ha en utdannelse, og gode resultater. Prøve å ta tak i oppgaver tidligere. Jeg har jo ikke lyst til å alltid sitte oppe sent kvelden før noe skal leveres. Jeg kan bare prøve.
Nå er det på tide å gjøre noe.
